 |
Slik sto det å lese på forsiden av en beskjeden publikasjon som kom ut første gang i november 1955. Trykksaken på åtte sider
i A 5-format, som nærmest lignet på en brosjyre, var Sikkerhets forløper.
Som bladet har også utgiverorganisasjonen skiftet navn, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon het dengang Industrivernet. I
1955 hadde både styret og administrasjonen forhåpninger om at den lille trykksaken skullesørge for ”... bedre kontakt på industrivernets
faglige områder, både mellom Industrivernet og bedriftene og bedriftene seg imellom.” Dette var den opprinnelige hensikten
med å utgi bladet, og den er fullt brukbar som retningslinje for redaksjonen også i 2005.
Industrivernets styre, som ble ledet av direktør Egil Blakstad, De Nordiske Fabriker, De-No-Fa A/S i Fredrikstad, uttrykte
seg slik i beretningen til Norges Industriforbunds Hovedstyre:
”Med godkjenning av Industrivernets styre har Industrivernet begynt utgivelsen av et meddelelsesblad ”Industrivern-nytt”.
Bladet sendes alle bedrifter og anlegg som er registrert ved Industrivernet i et antall av 3 eksemplarer. Det har vist seg
nødvendig å styrke kontakten mellom Industrivernet og de som arbeider med industrivernet ved bedriftene. Ved en publikasjon
som ”Industrivern-nytt” regner man med å få gjennomført dette og samtidig gi gode råd og eksempler til bedrifter som ennå
ikke er kommet så langt som ønskelig med sitt industrivernarbeid.”
De åtte sidene i det første nummeret var godt belagt med faglig stoff, både om brannverntjenesten og sanitetstjenesten. Artikkelen
”Rydningstjenesten” inneholdt Forsvarsdepartementets bestemmelser om demolering av miner, granater eller andre sprenglegemer
som blir funnet i marken, meget relevant ettersom det bare var ti år siden okkupasjonen og det fortsatt lå mange blindgjengere
og andre udetonerte sprenglegemer rundt omkring i landet vårt.
Aktuelt i tiden var også billedserien ”6 forskjellige prøver med atomvåpen i U.S.A. i 1955”. Dette var i den kalde krigens
tid med rustningskappløpet mellom NATO og Warshawapakten, og før noen tenkte på de helsemessige og miljømessige skader atomprøvene
skapte. Atomvåpnene ble ansett som avskrekkelsesvåpnene som garanterte freden, og derfor skriver heller ikke redaksjonen et
eneste kritisk ord om det som i dag er forbudt ved internasjonale overenskomster og som vi i etterpåklokskapens klare lys
må betegne som den rene galskap.
Det er kanskje å pynte på virkeligheten å bruke ordet ”Redaksjon” om den prosessen som førte til at ting kom på trykk. Det
gikk mange år før bladet oppga navn på hvem som hadde stått for utvelgelsen av stoffet, og da først med betegnelsen ”Redaksjonssekretær”.
John Nordby, som var den første som fikk ansvaret for Industrivern-nytt på sine skuldre i 1955, forteller at hans viktigste
oppgaver var å motta artikler og bilder fra de andre ansatte, klippe fra bedriftaviser og ha kontakt med trykkeriet. Klipp
fra bedriftsaviser og andre blader ble mye brukt opp gjennom årene, blant annet har nok de mange hundre vitsene som kom på
trykk i ”Industrivern-nytt” vært populær lesning på arbeidsplassene.
Bedriftsreportasjer har alltid vært en viktig del av innholdet i Industrivern-nytt og Sikkerhet. En undersøkelse fra 1995
viste at dette var det mest leste stoffet (90 %) med omtale av hendelser/ulykker hakk i hel (89 %). Allerede i nr 2/1956 var
det innslag fra J. L. Tiedemanns Tobakksfabrik i Oslo, Marinens Hovedverft i Horten, og Njord Handels- og Industri A/S i Tromsø.
I samme nummer fortelles det om ”et aftenkurs for sanitetsledere ved bedrifter i Tønsberg og Sandefjord. Undervisningen fant
sted i Tønsberg hver tirsdag og torsdag. I kurset deltok i alt 27 sanitetsledere og stedfortredere fra 17 forskjellige bedrifter.
2 praktiske øvelser ble gjennomført av kursdeltakerne, den ene på Tønsberg Papirindustri, den andre på Tønsberg Harpunfabrik
A/S.”
Security har også vært tema i nummer etter nummer av bladet. I desember 1965 tok f.eks. Industrivern-nytt grundig opp Vakthold
som tema. Det var beskrivelse av vaktholdet ved Treschow-Fritzøe, Larvik, som hadde anskaffet to schäfere til vaktmannskapene
sine. Velferdssjef Ragnar Lassen, Porsgrunn Elektrometallurgiske A/S, gir en inngående beskrivelse av ”Vaktlokalet – sentrum
for alt vakthold” med detaljerte plantegninger av bedriftens vaktstue. Fordelene med TV-overvåkning av bedriftsområder drøftes
også, med bakgrunn i utplassering av kameraer ved Oslo oljehavn på Sjursøya:
”Grovt sett kan man si at det man har spart inn på vakthold i ett år nesten svarer til TV-anleggets anskaffelseskostnader.”
Det var med den tidens priser på elektronikk og arbeidskraft ...
Industrivern-nytt/Sikkerhet har hatt serier om brannfysikk, organisert kriminalitet, livreddende førstehjelp og År 2000-problemene
(hadde du glemt den - frykten for datasystemenes kræsj?). Vi har omtalt offentlige utvalg og innstillinger, tilfluktsrom,
mørketallsundersøkelser, ABC-vern, regionale møter, HMS-nettverk osv. osv.
De faste organisasjonssidene til NSO og NSR har brakt viktige meldinger til medlemmer og tilknyttede bedrifter. ”Hvordan er
det egentlig?” har gitt svar på aktuelle spørsmål.
